Minnedikt og saknedikt

Ein ting eg har tenkt på lenge, er at ein del dikt/ordtak/frasar i gravferdsannonser er så velbrukte at dei nesten er oppbrukte. Så då eit gravferdsbyrå spurte meg om ein skrivejobb, spurte eg om eg kunne få senda nokre forslag til smådikt som kunne høva til slike annonser òg. Eg var litt redd for korleis det skulle bli oppfatta, om folk ville tru eg gjorde det for å framheva meg sjølv. Men sanninga er at eg har vore med i ein del ulike prosessar i etterkant av dødsfall, og veit kor mykje ein har i hovudet samstundes, kor vanskeleg det å er å ta val oppi alt, og samtidig kor viktig det kan kjennast at orda i annonsa reflekterer noko av det ein kjenner på i høve den avdøde.

Eg fekk i alle fall positivt svar, og skreiv nokre forslag, i både nynorsk- og bokmål-versjon. Dette fordi språk er ein del av identiteten til folk, og det kan kjennast meir autentisk om ein kan nytta desse versa på si eiga målform. Prøvde å skriva vers som kunne passa ved ulike høve. Det var godt å kunna bidra på denne måten til dei som er i ein sorgprosess, og eg har registrert at nokre av versa er nytta allereie. For å nå fleire med versa, legg eg alle inn under her. Vonar dei kan vera til hjelp for dei som treng det!

Alle dikt er skrive av meg, Kristin Straume Audestad, men eg treng ikkje visast til som forfattar i gravferdsannonser. Evt berre med initialane KSA. Nyttar du dikta i andre høve, er det fint om du viser til meg som opphavsdame.

NYNORSK

Du var oss så god

og så inderleg kjær

No sørgjer me stilt

for du er ikkje her

Varmen og minna

dei gøymer me på

når me vidare

utan di hand no må gå

Takk for din klokskap

din kjærleik, din stil

Me ber deg i hjartet

med tårer og smil

Takk for din klokskap

din kjærleik, ditt smil

Me unner deg fred

og ein smertefri kvil

Det var ikkje slik

dette her skulle skje

Du reiste for brått

og tok hjartet mitt med

Ikkje ver redd

me skal klara oss me

Du har gjeve oss alt

og me unner deg fred

To arbeidsnevar kviler

over hjartet varmt og snilt

Me minnast deg med takksemd

medan tårene renn stilt

I skogen er det stille

og vatnet ligg i ro

Der speglar seg ein himmel

som gjev oss trøysta god

Det er så stilt i godstolen

din kaffikopp er tom

Men framleis kjennest

kjærleiken som var i desse rom

Det gjev ikkje meining

me finn ikkje ro

Me saknar deg sårt

du var snill, varm og god

Du var ei kjær brikke

i vårt puslespel

som no og for alltid

vil mangla ein del

Me lever i von

om at me ser deg att

at himmelen vernar

vår kjæraste skatt

Du levde til fulle

du gav av deg sjølv

og sydde oss saman

med trådar av sølv

Me huskar ditt blikk

som sa meir enn ord

kor høgt me var elska

Takk for alt, snille mor!

Me vil kanskje aldri

fullt ut forstå

dei vala du tok

som gjor` himmelen grå

Men me elskar deg framleis

du høyrde oss til

Me saknar deg høgt

du var hjelpsam og snill

Tårer med salt i

dei væter vårt kinn

medan du, kjære ven

for godt flyttar inn

i hjartene våre

der skal du bu no

med minne og kjærleik

som framleis vil gro

BOKMÅL

Du var oss så god

og så inderlig kjær

Nå sørger vi stille

du er ikke her

Varmen og minnene

gjemmer vi på

når vi videre

uten din hånd nå må gå

Takk for din kjærlighet

klokskap og stil

Vi minnes deg både

med tårer og smil

Takk for din kjærlighet

klokskap og smil

Vi unner deg fred

og en smertefri hvil

Det var ikke slik

dette her skulle skje

Du reiste for fort

og tok hjertet mitt med

Ikke vær redd

vi skal klare oss vi

Du har gitt oss alt

og nå er du fri

To arbeidshender hviler

over hjertet varmt og godt

Vi minnes deg med glede

takk for alt som vi har fått

I skogen er det stille

over vannet er det ro

Der speiler seg en himmel

som gir oss trøst så god

Kun stillhet der i godstolen

din kaffikopp er tom

Men ennå kjennes

kjærligheten sterkt i disse rom

Det gir ikke mening

vi finner ei ro

Vi savner deg sårt

du var snill, varm og god

Du var en kjær brikke

i vårt puslespill

Det blir aldri mer helt

vi sårt savne deg vil

Vi lever i håpet

om å se deg igjen

at himmelen verner

vår kjæreste venn

Du levde til fulle

du ga av deg selv

for familie, venner

fra morgen til kveld

Vi husker ditt blikk

som sa mer enn ord

hvor høyt vi var elsket

Takk for alt, snille mor!

Vi vil kanskje aldri

fullt ut forstå

noen valg som du tok

gjorde himmelen grå

Men vi elsker deg fortsatt

du hører oss til

Vi savner deg høyt

du var hjelpsom og snill

Tårer med salt i

de vasker vårt kinn

mens du, kjære venn

for godt flytter inn

i hjertene våre

der skal du nå bo

med kjærlighet, minner

som fortsatt vil gro